Lurer du på om gudsteneste er noko for deg. Her har du ti gode grunner , skreve av Knut Tveitereid.
Nr. 1: Kyrie
En sliten, blind og fattig mann satte i gang å rope engang da Jesus gikk forbi: «Kyrie Eleison, Kyrie Eleison!» Mannen var desperat. Jesus stoppet og spurte: «Hva kan jeg gjøre for deg?» Utallige re-mixer og nykomposisjoner finnes av dette ropet. Det er med i alle gudstjenester. Om du er fortvilet, er dette ditt rop.
Nr. 2: Gloria
Natten Jesus ble født, var himmelen over gjeterne full av engler som jublet: «Gloria, Gloria, Gloria!». Gud hadde blitt menneske. Jesus var nær. Og englene synger og synger den samme sangen fortsatt. Og i alle gudstjenester henger man seg på. Om du er begeistret, er dette ditt rop.
Nr. 3: Dåpen
Veldig ofte døpes barn, ganske ofte døpes konfirmanter og av til døpes voksen. Dåp er en fest. Når vi ser en barnedåp blir vi minnet om at ingen bærer seg selv. Første gang de fleste er i kirken, blir de båret. Kristus bærer. Fellesskapet bærer. Og dåpen vår bærer, nærer og lærer oss hver dag resten av livet. Om du kaver, er dåpen din identitet.
Nr. 4: Bibelen
Ingen bok har solgt og selger så mye som Bibelen. Ingen bok blir sitert så mye som Bibelen. Ingen bok betyr så mye for så mange som Bibelen. Det er her Gud har fortalt hva han ønsker å fortelle om seg selv og om oss. Hver gudstjeneste leses det 1-3 avsnitt fra Bibelen. Om du er nysgjerrig på Gud, er dette ord til deg.
Nr. 5: Preken
Prekenen er et av de få stedene i samfunnet hvor man kan få oppmuntrende foredrag helt gratis. I prekenen kan man få hjelp til å tolke Bibelen, tolke seg selv og få større forståelse av hvem Gud er og hva han gjør. Man kan få hjelp til å mestre sitt liv og man kan til og med risikere å bli inspirert. Om du er ute etter utfordringer, er kanskje prekenen dyttet du trenger. Om du trenger ord som varmer, får du ofte det også.
Nr. 6: Bekjennelsene
Kirken har to type bekjennelser vi sier sammen. Den ene handler om ærlighet, om at til og med vi er slike som synder og sårer andre. Den andre handler om at troen ikke er ens egen, men noe vi deler. Syndsbekjennelsen og Trosbekjennelsen er til for at vi skal slippe å knote med tilkortkommenhet og tvil på egenhånd. Om du er ute etter lagfølelse, er bekjennelsene noe for deg.
Nr. 7: Bønnen
Det legges til rette for bønn på mange måter i en gudstjeneste. Av og til beveger man seg rundt i rommet og gjør ting. Av og til er man stille eller ber inni seg. Av og til er det
ferdigskrevne bønner som noen ber høyt. «Vår Far» er alltid med. Bønn er en fortrolig samtale med Gud, gjerne med dine egne ord. Om du er en som søker, er bønnen ditt språk.
Nr. 8: Kollekten
Vi drømmer alle om å være gode mennesker. Hver gudstjeneste åpner vi lommeboken og øver oss på nettopp dette. Noen gir mye. Andre gir litt. Vi øver på å fordele videre de ressursene som Gud har latt oss disponere, vi øver på å være noe for andre. Om du lei av å være egoist, er dette din øvelse.
Nr. 9: Nattverden
Jesus delte et brød i biter, ga sine disipler og sa det var hans kropp. Han skjenket vin i krusene deres og sa det var hans blod. Det samme gjør vi. Nattverden har et tydelig kroppsspråk. Vi smaker Jesu død. Vi kjenner Jesu oppstandelse. Vi erfarer Jesu nådige fellesskap. Og vi sendes ut i verden. Om du er lei av ord, har nattverden alt du trenger.
Nr. 10: Velsignelsen
Rett før en gudstjeneste er ferdig toppes det hele med den eldgamle velsignelsen. Tre enkle setninger: 1. Gud synes godt om deg! 2. Guds ansikt lyser opp når han ser deg! 3. Gud vender blikket mot deg og setter deg fri! Om du lengter etter bekreftelsen du trenger hele neste uke, er velsignelsen din. Dette er ditt bilde av Gud.